bondefrue

Å bo på en gård og leve av mulighetene der i våre dager er spennende. Vi dyrker ikke jorda tradisjonelt, men har funnet andre måter "å leve det gode liv på landet". Dette handler denne bloggen om,- derfor navnet "bondefrue". Ikke helt bonde og i allefall ikke "kjerring",- ærlig, usminket og ikke stylet er tanken at den skal være!


2 kommentarer

Noen ganger må jeg «lure meg selv» litt 😉

Eller kanskje heller presse meg selv! 

«Sånn går no dagan» et uttrykk mange av oss bruker og for meg er det også slik noen dager.  Hvor ble tida av? Jeg har en tydelig forventning til meg selv om at jeg skal prestere noe eller produsere noe hver dag. Jeg er ikke fornøyd med dagens dont om jeg ikke har utført noe som ligner på et stykke arbeid! 

Vi har jo også uttrykket «å yte før vi kan nyte», og det å tulle bort dagen uten å ha noe å vise til som er gjort, duger dårlig for meg. Når man driver egen business er det viktig med en slik «drive», ha initiativ og få jobben gjort. 
Men, noen ganger må jeg altså lure meg selv eller presse meg selv en smule. Da dukker det opp en annen sak: du kan ikke love mer enn du kan holde! Noen ganger må jeg dra meg selv etter håret og det har jeg gjort nå. 

Saken er at jeg har ryddet og ordnet i butikken og ser at jeg har endel fine, ordentlige saker igjen etter sommeren. Mye av dette kan være fine julegaver og jeg frister med halv pris på det meste. Vi har derfor bestemt at vi skal ha åpent 10. og 11. desember, her kommer greia! For å presse meg selv nå har jeg nettopp lagt ut følgende på Facebook: 

  
Her lover jeg i tillegg til sommervarer til halv pris at jeg har sydd noe selv i høst…… Og det er ærlig talt ikke mye foreløpig og her er det PRESSET på meg selv kommer. Jeg vil produsere ting, men så gjør jeg det liksom ikke! Hva handler det om? Får jeg det ikke til? Vil jeg ikke? Tror jeg ikke på meg selv? Tror jeg ikke kundene vil ha det jeg syr? Hvorfor vegrer jeg meg? 

Jeg skjønner ikke dette jeg! Her inne i dette fine syrommet mitt har jeg alt som trengs, men hvor trykker skoen? 

  
Kanskje legger jeg litt ekstra press på meg ved å blogge om det i tillegg? Jeg prøver og synes ikke jeg har så mye å tape på det! Hva tror du? 


Legg igjen en kommentar

Å bli «tatt med buksa nede»….

….er ikke ok! 

Jeg er på kurs i regi av Visit Vestfold, fellessatsingen innenfor turisme og reiseliv i fylket vårt. 

Temaet er «Vertskapsrollen» og vi er ca 20 deltagere. Kursholder, som jo er vertskap, har forberedt seg godt og idet vi hilser sier hun:» det ser så hyggelig ut på den gården din». Et par dager tidligere oppdaget jeg at på anvikgard.no ligger fremdeles sommerprogrammet for 2016 og har hengende over meg at dette må jeg gjøre noe med. Mens disse tankene farer gjennom hodet og gjør meg litt beskjemmet, sier hun noe om at: «det var visst på Facebooksiden deres jeg så noen trivelige bilder….. Okay tenker jeg, den oppdaterer jeg jo titt og ofte! 

  
Så kommer kurset i gang og flere aspekter ved å være vertskap belyses. Etterhvert kommer dette med at et godt vertskap begynner før gjesten kommer, mye formidles på nettet. Huff der kom den igjen! 

Hun viser en side fra en av de andre deltagerne som eksempel og der legger jeg merke til to av de andre fanene hun har oppe: anvikgard.no og bondefrue.no! Neiiiii, tenker jeg igjen, de står jo øverst på min «to do» liste og har stått der lenge, de redigeres! 

  
Og ikke kan jeg skylde på at noen andre har somla,- det er jo jeg som har dette ansvaret. 

Ikke gøy! 

Men det som er bra er at med en smarttelefon og en smart app kan jeg allerede nå i kveld ligge her i senga på rom 460 på Best Wester Hotel i Horten å redigere og oppdatere i allefall bondefrue.no. 

Så får vikingene fortsette å være vikinger og drikke sitt øl, nå kjentes det godt for meg å skrive dette og hake av på i alle fall ett av punktene på lista mi. 

Hei skål!  

 


Legg igjen en kommentar

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur……

…..men før vi kom så langt var dagene travle og nettene korte!

Det er MYE som skal tenkes på, huskes på, svares på og ikke minst hakes av som gjort før 3300 jenter tas i mot på Stavern Torg.

Vi innrømmer at vi følger med på værmeldingen disse første dagen i juni. Neida, vi kan ikke gjøre noe med været, men vi har en plan B for det meste!

Ved fem-tiden lørdag morgen våknet vi av urovekkende lyder fra «jentejordet» vårt der det enorme rigget sto klart. Det blåste VELDIG friskt og Sigmund opp og ut for sjekke. Konklusjon: det ene banneret på scenen var revet opp og Sport 1 teltet hadde flyttet seg en meter. Ingenting var ødelagt der heldigvis.

Ut av loppekassa, her var det bare å sette i gang! I det Sigmund heiste flagget dro jeg av gårde til Stavern for klargjøre til registrering. På veien dit plukket jeg med meg sandsekker fra nabo, Morten Hedlund, glad jeg hadde spurt om å låne de. Hos nabo Dagfinn Tanggaard lesset jeg i «kjeglene» jeg har fått låne av han de siste åra.

Heldigvis var jeg førstemann på torget foran den vakre kirken og tok meg tid til en liten takk. Takk for den flotte dagen, denne vakre lille byen og den flotte kyststien, og en liten bønn om styrke gjennom dagen!

 

Fotograf Sølve Berg

Så kom de første jentene og de første gode medhjelperne og det hele var i gang. På et solfylt torg strømmet det på med jenter fra alle kanter og plutselig var det nesten rundt hele kvartalet!
Jeg er innforstått med at det ikke er ok når køen blir så lang som den på et tidspunkt ble og allerede sånn ved halv ellevetiden var jeg i gang med å tenke løsninger for neste år. Men det finnes da verre steder å stå i kø vel!?

Se denne herlige statusen fra Stavern Blomstermakeri da:

Jeg må innrømme at da siste jente la i vei ut fra torget med sauen hengende i beltet, trakk jeg et lettelsens sukk. Sauer er ålreite dyr og det er ålreit å komme som sistemann til drikkestasjonen. Da vet guttene der at de kan pakke sammen 👍

Min kjære gode søster Sigrun hadde talt opp årets deltagerbånd så vi visste nøyaktig hvor mange vi hadde. Ved ellevetiden så det ut til å være flere jenter her enn bånd igjen i posene og jeg sendte denne meldingen til Sigmund:

Da hadde vi 94 bånd igjen og altså 3206 jenter ute i løypa!

Jeg kjørte nedom Rakke, et av de fineste stedene på disse ca ti kilometerne. Her var det jenter i fin driv og jenter som rastet og nøt utsiktene og jenter i lange baner så langt øye kunne se. På vei ned til drikkestasjonen fikk jeg masse vis av blide smil og heiarop og gutta med baner og drikkeflasker har aldri smilt bredere!

 

Vel hjemme på gården var jordet fullt av jenter og reker og stor stemning! «Brothers» koste seg scenen og var i gang med «Sommartider,hei hei». Folka fra «Gatefolket» var i gang med vaffelpresser og salg av sitteunderlag. Kaffemann traktet liter på liter med kaffe og i Sport 1teltet var jentene på leit etter de gode tilbudene. Inne i butikken vår begynte jentene å komme og alt var på stell!

Jeg kunne unne meg en kjapp svømmetur i hagen og synes det var på sin plass å pynte seg med kjole. Ordføreren skulle tross alt på scenen sammen med meg, det samme skulle Dag Erik Pedersen for å invitere til Ganfondo-sykkelrittet!

 

Så var de fine jentene i «Havfruene» som var dagens fine mannekenger, først pyntet og stylet av Marthe og de andre fra Head frisør. Vi fikk vist masse av de fine klærne fra butikken og jeg sto der og håpet på godt salg….hadde jeg tatt inn for mye klær kanskje?

 

Her Lilly og Bente da de prøvde antrekk!

Stemningen sto etterhvert helt til himmels og jentene storkoste seg! Denne herlige videoen taler for seg selv:

 

Ved femtiden så det ut til at ingen hadde gått og at alle bare ville bli og ingenting er bedre enn at folk koser seg! Men så takket de siste for seg og vi kunne puste lettet ut. Nok et viktig arrangement i vår anderledes gårdsdrift kan gå inn i minneboka og avsluttes slik:

……og alle var enige om at det hadde vært en fin dag 😉


Legg igjen en kommentar

Her sitter jeg med morgenkaffen….

…..og det er kun tre dager igjen til de viktigste timene i året for Anvik Gård, Sigmund og meg selv hva jobb angår! 

På jordet er rigget i gang, 1,7 tonn reker står på kjølelager på Bakke gård, 3298 bananer står på modningslager i Telemark. Vi har pall på pall med drikke her, sitroner, majones og brød er i «kjømda». Hos Maggy i Oslo pakket de noen esker med fine plagg til fine priser og sendte med ekspress i går. 

  

I går hadde vi møte nr to med noen av de frivillige, uten dem hadde dette ikke vært mulig. Gode innspill fra kloke hoder som vil oss vel. En fetter, en nabo, en kompis og en venninne. Og noen som synes det er moro å være med på et arrangement som setter Larvik på kartet. 

På onsdag «gikk jeg opp» løypa og for en opplevelse! Kyststien er flottere enn noen gang. Seniorgruppa i Larvik og omegn  turistforenin, LOT, har gjort en formidabel oppussing av traseen. Det er lagt ny plank flere steder der man ellers måtte brukt «gummipælær»,  og den er godt merket. 

  

For noen år tilbake ble området ved Rakke fort åpnet for allmennheten og her får du en formidabel utsikt og et vakkert skue. 

  
Flere steder langs kyststien, 13 totalt på de 38 km, finner du informasjonstavler med historikk, flora og fauna. De er flotte og værbestandige og satt opp av kommunen og LOT i samarbeid. Kyststien er 25 år i år og Larvik var faktisk den første kommunen i landet som, i samarbeid med grunneierne, la til rette for en kyststi slik den er i dag.  Her en collage av seks av dem:

  

Så tilbake til kaffekoppen! Mens jeg sitter her og skriver svømmer søstra mi rundt i bassenget Sigmund bygde for fem år siden, han lå på solsenga inntil 2 min sider, nå jumpa han jammen uti selv! Klokka er 09:15 og det er allerede såååå varmt! 

  

«Dette er som himmel på jord» sier Sigrun som har kommet fra Trøndelag for å bistå oss. Og ikke bare bistå,- hun har etablert eget firma og har med seg nydelige barnekjoler, søte vesker og andre fine saker til salg i butikken! 

  

Fine,- ikke sant? 

Og Birk? Han lagde seg en grop under en «bresk», som svigermor sa, i hagen. Han synes det ble for varmt! 

Det synes jammen jeg også, så nå går jeg også i bassenget! 

  


Legg igjen en kommentar

Nå var det lurt med en «timeout»

Og helt bevisst skriver jeg lurt. Jeg tror at slikt må skje før det er helt nødvendig. Da er det veldig raskt for sent og man forstår ikke selv at man trenger det! Nå snakker jeg av erfaring. På denne tida i fjor burde jeg ha gjort det samme som nå, tatt med bikkja på hytta et par døgn. Da var jeg ikke i stand til å engang forstå eller tenke tanken at jeg trengte pusterom.

Nå er jeg et helt annet sted mentalt etter at jeg har lagt en krevende tid bak meg. Jeg skrev litt om det tidligere i bloggen : Nå må det bare ut……

Derfor er jeg i stand til å gjøre dette nå:


Gå i fjellet med Birk og ta to,- 2!!! netter på hytta! Ikke det at mac’en og mobilen ligger igjen hjemme,- nei det er mye å forholde seg til. Men den friheten det gir å kunne dra avgårde slik betyr så mye at å jobbe noen timer er verdt det! Bare det å komme opp i fjellufta, tråkke gjennom en halvmeter snø her og der, og nyte den utsikten fyller batteriene til randen!


Og så har jeg verdens beste kjæreste, kollega og sparringpartner. Det var han som pushet meg til å dra opp og bli til fredag. Han skjønner at dette er godt for meg og at jeg kommer uthvilt og opplagt tilbake. Han vet hvor mye jeg jobber og hvor mye som rører seg i topplokket nå drøye to uker før jentene fyller gården!

I Østlandsposten i morgen kommer det en sak om akkurat det vi står i med alle beina akkurat nå! Forrige tirsdag hadde vi solgt 3000 billetter til årets «Jentene på kyststien» 4.juni. Etter et kjapt «rådsmøte» med min kollega (tidligere omtalt som kjæreste) la vi ut 300 billetter ekstra. Og det er hovedårsaken til at jeg har jobbet noen timer flere i dag enn først planlagt. Jeg må passe på hele tida nå så vi ikke bikker 3300 billetter!

 

Saken er at når dette står på trykk i morra, er det ikke lenger 30 billetter igjen, men 8 kanskje…….

Det betyr at jeg legger ut dette nå, jumper til sengs og håper at ikke så veldig mange av dere rekker å lese det litt «stuntet» som gikk galt her i stad før dere ser at «hu har lagt ut et til»,- samme tittel, det var rart…. Så leser du og skjønner at hu har surra. Kan vel neppe skylde fjellufta for det 😊


1 kommentar

«Good morning sunshine»

Eller: «Oh happy day» eller norske «sol ute, sol inne»…..de detter ned i bøtteknotten sånne herlige sangtekster når jeg våkner til en solfylt dag med fuglekvitter og vindstille. Nede i stua bare måtte jeg ut å ta dette bildet i hagen av det duggvåte gresset i solskinnet.  

 
Godt å kjenne en sånn dag,- ikke alle er slike! 

Å formidle øyeblikket, by på seg selv og sin historie er viktig skal man tro medie-mennesker. Vi var på møte i Næringsforeningen her i Larvik, Sigmund og jeg i går. Temaet var «Digital kommunikasjon» og foredragsholderen var inspirerende og dyktig. 

 
For oss som er i generasjon «født analog MÅ forstå OG være i den digitale verden» er slik input viktig. Med alt vi driver, JENTENE PÅ KYSTSTIEN og ANVIK GÅRD er vi avhengig av å henge med på dette. Vi får rett og slett ikke gjester nok og dermed ikke omsetning nok,  uten å benytte mulighetene i den digitale verden. Vi er ganske oppdatert, aller mest jeg. Det passer rett og slett så godt til mitt visuelle hode alt dette og at jeg liker å være meddelsom gjør det veldig mye enklere. Jeg har prøvd ut Instagram, Pinterest, Snapchat,Twitter og selvfølgelig Facebook og blogging. Jeg har funnet mine favoritter som passer best akkurat nå, men alt er i endring. 

Et eksempel på at det virker. Vi hadde sesongåpning på lørdag og ute var det skikkelig hustrig. Vi har laget en hyggelig kafé-krok inne i butikken, denne filmet jeg og la på Facebook med teksten «kom inn i vår nye kafé, her er det varmt og hyggelig». Det tok knapt en halv time før det kom noen som hadde sett det på Facebook og måtte ta seg en tur. 

  
På søndag skjedde det samme, jeg la ut bilde av kaffe og deilige muffins. Da dukket det opp et hyggelig par som hadde tenkt seg til «Havna», men kom til oss pga bildene! 

  
Dette gir bekreftelse på at digital kommunikasjon er viktig og særlig for oss litt utenfor allfarvei.  Vi har en fin langhelg foran oss og værmeldingen er god. Derfor ble vi enige om at vi lager et arrangement «Våryr langhelg på Anvik Gård». Butikken er fresh og fin, Sigmund har vært hos slakter’n etter deilig kjøtt og fyrer opp grillen torsdag til lørdag. Vi har fornyet oss litt ute og er spent på hva folk sier. Derfor ble dette et arrangement vi la ut på Facebook, inviterer venner til og så krysser vi fingrene for at folk kommer! 

   
To personer interessert ser litt stusselig ut, men etter å ha kjøpt en promotering og invitert «kreti og pleti» vil det forundre meg om dette ikke gir resultater 👍 

Og med en slik værmelding kan vi i alle fall ikke skylde på værmeldinga om folk uteblir! 

  


2 kommentarer

Nå har jeg også gjort det…..

……det samme som Osvald på Bakke 😊

Jeg kjørte forbi hos Morten Hedlund her om dagen, og han skulle også til å gjøre det. Der sto han klar på tunet og skulle til å sette i gang. Så jeg tok en spansk en borte ved turist-info tavla, og dro tilbake til Morten og traktor’n. «Kan jeg få kjøpe noen settepoteter av deg» spurte jeg. «Har ikke du nok annet å drive med da, du kan jo kjøpe potetene av oss!» Jeg forklarte at jeg tenkte meg 10-12 poteter til kjøkkenhagen, og det fikk jeg med god forklaring på hvor dypt og avstand mellom dem . Så snakket vi om våren og svalene han alt hadde sett før jeg satt meg glad og fornøyd inn i bilen og kjørte hjem på tunet.

Så i dag har jeg altså også gjort det, fått potetene i jorda!

Så tidlig ute med kjøkkenhagen har jeg ikke vært før og heldigvis hadde jeg allerede skaffa litt annet som venter på å komme i jorda.

Har du sett disse gulrøttene som ikke bare er gule,- eller rettere sagt orange? Man får dem som lilla, gule og nesten hvite og sorten kalles «Harlekin». De vokser litt sakte, men er verd å vente på ettersom de er ganske søte. Og ettersom jeg synes det er trist å prikle, eller tynne radene og kaste små planter, var det på med briller og fram med pinsett 😊 Om noen uker kan jeg så igjen så de modnes i flere omganger.

Jeg fant jeg en pose med «løkmix» et sted, og det er noe av samme greia. Rød, gul og sølvløk i blandingen. Det å endevende jorda, putte frø og vekstemner nedi, dekke over og vite at det skjer noe der nede i mørket er fasinerende!

Og at noen vekster har overlevd vinter, snø og sultne rådyr-munner er også stort!

Vi har hatt jevnlig besøk av tre flotte dyr her i vinter. Først og fremst er det eføyen ved grisehuset de har vært «hekta» på. De har gomlet og spist voldsomt, og altså helt inne i hagen. Jeg trodde de hadde tatt all grønnkålen, men det var visst ikke favoritt-smaken. Så tre-fire planter står igjen enda, de andre bare som stusselige stengler som bak i dette bildet.

Men løk og purre ligger de unna, så denne grønne saken lar jeg stå, så får vi se om den vil vokse videre:

Så var det den rare jordskokken. Den prøvde jeg meg på i fjor også, men var for sent ute til at det ble noe særlig av dem. Jeg prøver igjen nå ettersom jeg kom over denne posen på Gjennestad.

Jordskokk-suppe er veldig godt, så kanskje jeg lykkes bedre i år? Det som smører seg med tålmodighet får som oftest se 😉