bondefrue

Å bo på en gård og leve av mulighetene der i våre dager er spennende. Vi dyrker ikke jorda tradisjonelt, men har funnet andre måter "å leve det gode liv på landet". Dette handler denne bloggen om,- derfor navnet "bondefrue". Ikke helt bonde og i allefall ikke "kjerring",- ærlig, usminket og ikke stylet er tanken at den skal være!


Legg igjen en kommentar

Våronna er i gang! 

Ikke slik som på jordene til Osvald og Fredrik Bakke. Der ligger skrukkete poteter og små gulrotfrø i jorda, godt dekket av plast. Da kjenner jeg at nå er det vår på ordentlig!  

 
Nei, hos oss arter «våronna» seg ganske annerledes. Vi har lenge jobbet på det koselige kontoret vårt i låven med forarbeid til ny sesong. I oktober begynte forberedelsene til det ellevte «Jentene på Kyststien» og 1.desember startet påmeldingen. Og for en start! Ikke akkurat som «Birken» som selges ut på få minutter akkurat, men makan til pågang har vi ikke hatt før. Det er veldig moro!  Og responsen på Facebook-konkurransen om å tippe fargen på t-skjorta var formidabel, 775 jenter tippet på nesten hele regnbuen! Hun ser litt betenkt ut denne dokka, men hun skal slippe ut å gå 😂

 
Fargen er i allefall turkis og Pia fra Sokna ble kjempeglad for å vinne ei fin rosa jakke. Og fra den lille bygda Sokna ved Hønefoss kommer det mange jenter. Der blir det nok en sånn «da jentene dro» helg! 

Det er moro å glede folk som ikke forventer det. Lillian fra Kongsberg ble så overrasket da hun fikk mail 1.april om at hun hadde vunnet opphold på Hotel Wassilioff. Hun ringte meg for å spørre om dette var aprilsnarr, hun pleier aldri å vinne. Gjett om det var en hyggelig samtale! Et døgn i superior-rom med kald Prosecco og havsutsikt kunne jeg tenke meg å vinne også. 

Endel av våronna mi er å kjøre rundt med brosjyrer for Jente-arrangementet  vårt som i år går av stabelen 4.juni. I helgen dro jeg til Gol for å besøke SLARVERENNET. Morsomt navn på et flott arrangement som virkelig har vokst fort. Fra 100 jenter på skitur sammen i 2011, til 2500 denne helgen må sies å være suksess! 

Der var jeg og bilen min, «uniformerte», nyvaska og pyntet: 

   

Sånt er moro synes jeg, og kanskje kommer det et samarbeid ut av dette besøket. Det hadde jo vært moro med noen kolleger på Gol. Flinke jenter må holde sammen og hjelpe hverandre med å lykkes. Derfor var det hyggelig å få mail fra Guri på Torsetlia i dag. Hun er en av arrangørene av FENTETRØKKET og en gjeng derfra kommer hit 4. juni.  

 
Jeg må bare ta med en liten avslutning om Birk: 

Denne karen her blir også ganske «våryr». Han er helt sikker på at disse småfuglene er ekte og tror meg ikke selv etter å ha «tatt kål» på en av dem. Vel ser de ut som småfugler og fjærene er ekte nok, men inni avsløres jukset,- de er fulle av isoporkuler 😊😊😊
 


Legg igjen en kommentar

Nå må det bare ut,- det magiske ordet: VÅR 🌸🍀🌸🍀🌸

Høsten min var trist, mørk og ganske lang. Jeg «gikk på en smell» i fjor sommer og følte meg helt oppbrukt! Sånt skjer vet vi jo! Med god hjelp av fine folk rundt meg, er jeg godt og vel ute av den mørke tida. Jeg kjenner at våren, sola og alt som skjer ute gjør meg så uendelig godt.

Jeg rusla rundt i hagen ved lunchtider i dag og det slår meg at sånn er det på sett og vis med naturen også. Se bare på dette bildet av  rabarbraen som såvidt begynner å komme opp av jorda:

 

 

Du kjenner kanskje denne linja fra Karin Boye: «Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka?» Jeg har kjent på dette tidligere også, og det beste er jo det som kommer når det gode, lyse og varme kommer fram.

Derfor synes jeg våren er magisk!

Tenk vilken sprengkraft, bokstavelig talt,  som ligger i en slik grønn liten spire! Du har sikkert også sett en løvetann vokse nærmest rett opp av asfalten! Dette er virkelig noe å kjenne på i eget liv også, er det tungt og vanskelig en periode kommer det nesten alltid noe godt ut av det!

Disse krøllete bladene tilhører en plante jeg har forsøkt å utrydde fra hagen, men nå gir jeg opp! Jeg vil helst ikke ha den der, jeg vil ha gressløk, timian, koriander og andre saker her i urtebedet. Vi drikker ikke så mye  mojito  at vi trenger alt som vil opp i det bedet!!

Disse vakre «gåsungene» derimot er jo bare skjønne! De står ute foran kafeen vår og har egentlig prøvd seg lenge. Nå kjenner vi på oss at «visst skal våren komme» og fryder oss stort over det, gåsungene og jeg 😊

Her sitter jeg og drømmer meg bort i sola, så hører jeg Kristen Gislefoss melde snøbyger langt oppe i nord. Da skjønner jeg at jentene fra Bodø, Narvik og Tromsø melder seg på til årets «Jentene på kyststien» og kommenterer på Facebook at de gleder seg til å komme nedover!

Så en liten trøst til dere som bor der våren lar vente på seg, kjøkkenhagen min ligger fremdeles dekket av snø:


 

 


4 kommentarer

Jeg har jo egentlig lyst til å skrive…

….og nå prøver jeg noe nytt!

Vi er bare 34 dager inn i det nye året. Jeg har det ikke med å ha sterke nyttårsforsetter, men har bestemt meg for ikke å stivne i gamle  takter. Og akkurat nå sitter jeg i en infrarød badstue vi har utstilt på kontoret her på gården og «blogger» på den nye appen på mobiltelefonen. Skjønt helt ny er ikke appen, jeg har bare ikke testet den ut enda. Nå bestemte jeg meg for å prøve nettopp det da og hvorfor ikke i denne badstua?

Det er Sigmund, «bondemannen» min som selger disse i sitt firma «Sauna og Spa Norge» så da vet du hva han gjør om vinter’n 😊


Og jeg, hva gjør jeg om vinter’n? Om jeg forteller deg at vi har dobbelt så mange påmeldte til årets «Jentene på kyststien» som på samme tid i fjor, tror jeg du forstår at jeg ikke akkurat tvinner tommeltotter 👍

Så kjenner jeg meg litt nervøs over det jeg nå skal til å fortelle deg, man skal ikke legge lista for høyt for seg selv….. På den annen side er det bra å ha noe å strekke seg etter…..

Jeg har gjenopptatt gamle kunster, tatt fram symaskinen, hamstret fine stoffer og laget «SYSTUE»! Puh,- der er det sagt og til og med skrevet for alle som vil lese. HÅPET er en liten kolleksjon sommerklær m.m. for salg i butikken denne sommeren. Jeg kjenner det trigget meg og at det er frydefullt. Skrekkblandet fryd, hva om det blir fiasko? Huff a meg, nå er jeg modig synes jeg! Så mye nytt kun 34 dager inn i det nye året??? Nå blei det hett her inne,- jeg går ut med Birk jeg 👍


Legg igjen en kommentar

Takk for en fantastisk dag!

«Ingen kan gjøre noe med været», sier vi gjerne, men lørdag 6. juni 2015 var det mange som tenkte på oss! Det «bøttet» ned på Stavern Torg da vi rigget til for registrering. Vi hadde en «Plan B» Olav Dalen og jeg. Olav er en av krumtappene i «Venner av gamle Stavern» og vi hadde vurdert å flytte det hele inn i den gamle gymsal. Litt ut i oppriggingen kom han gående mot meg,-«vi flytter inn»! Det var ingen lei seg for. etterhvert som køen på utsiden vokste ble det litt ventetid og sikkert noen som ble kalde. å komme innomhus og i det flotte huset, varmet ekstra god godt før jentene la trøstig i vei.

Ikke dårlig være, bare dårlig eklær!

Ikke dårlig være, bare dårlig eklær!

Og det er dette de har kommet for:

Den vakre kyststien gjør inntrykk på alle!

Den vakre kyststien gjør inntrykk på alle!

Det ble selvfølgelig endel kø i løypa her og der, det hadde regnet i flere dager og med søle på joggeskoa blir glatt fjell enda glattere. Med så mange som 2800-2900 jenter på tur må man regne med uhell,- vi hadde også noen, med hjelp av Norsk Folkehjelp og AMK-sentralen fikk jentene nødvendig hjelp.

Eplerypene på Lier jubilerer og hadde pyntet seg ekstra i år.

Eplerypene på Lier jubilerer og hadde pyntet seg ekstra i år. Fint bilde tatt av Gunnar Berven

Vi har fått massevis av gode tilbakemeldinger og selv om vi nå er nesten utslitt, er forbedringer for neste års arrangement i gang. Etter noen dagers ferie kan vi la minnene sige innover oss og glede oss over den flotte dage, den gode oppslutningen og at sola til slutt dukket frem!

De spreke Lavvojentene som i år i gjen lå på Anvikstranda!

De spreke Lavvojentene som i år i gjen lå på Anvikstranda!

 

Tusen takk til Lise for de flotte bildene og vil du lese mer om arrangementet og se flere bilder,- ta en titt på Facebook. eller, for første gang i historien se dobbeltsidig oppslag i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2015/05/22/tema/reise/norgesferie/jentelop/stavern/39302953/


Legg igjen en kommentar

Stille før stormen!

Stille før gården fylles av jenter, reker og latter, – masse latter. Vi er glade for at det er en uke til, for den tiden trenger vi virkelig. Når gården skal fylles av 3000 kyststi-vandrere og vi har over 100 mennesker i sving for å ta dem i mot, da er det mye som skal tenkes på! Jeg må innrømme at nettene blir litt korte og at «bøtteknotten» setter i gang sånn ca 05:15 hver morgen nå!

Vår flotte rododendron stå helt klar, jeg håper den holder en uke til!

Våre vakreste rododrendron har pyntet seg!

Vår vakreste rododendron har pyntet seg!

Og den flinke «bondemannen» min har sørget for at gressbakken er nyklipt og fin. Her skal det settes opp bord og stoler og sitteplasser i fleng, Telt til reker, telt til utstillere, telt til Gatefolket, vaffelsalg og kaffesalg. 14 festivaltoaletter, to barer og en minibank, vannslange fra nabo´n og større kapasitet på strøm. Vi har investert i flere telt, flere bankterminaler og heldigvis fått enda flere glade medhjelpere.

 

Her kryr det av folk neste lørdag!

Her kryr det av folk neste lørdag!

Den er så fin den jorda i bakken her, det er derfor «Jentene på Kyststien» har vokst seg så stort og levedyktig skjønner du. Og helt nederst der ser du juletreskogen vår. Har du tilfeldigvis pusset opp et gammalt bedehus har vi det perfekte tre for deg, den jorda er også næringsrik som du forstår!

På fredag kommer Tommy fra Albert Bøe Sport 1 med en diger MÅL-portal her nede, vi tuller ikke med rigget vårt! Jentene skal virkelig føle at de er med på noe stort. Jeg vet at for mange er det flott å ha gjennomført de 10 kilometerne fra Stavern, langs den vakre kyststien og hit til oss. De er like fornøyde som mange av dem som sykler slitne i mål på «Birken»!

Denne lille bilen min må nok flyttes snart, her skal benker og bord settes ut!

Denne lille bilen min må nok flyttes snart, her skal benker og bord settes ut!

Gården vår er fra 1830-tallet og har vært i Anvik-familen hele tiden. Men vi er den første generasjonen som holder liv i den med «moderne gårdsbesøk», og som inviterer folk hit til noe annet enn i ligge i åker´n å luke ugress!

Disse bildene tok jeg på onsdag, og nå jukser jeg altså litt. Jeg sitter her og «knatrer» på Mac`n min og ser at der ute på gressbakken er det aktivitet. Ringnes har vært her med en stor ute-bar og nå setter Sigmund opp teltene med hjelp av Anders og Dag Rune. Det er 10. gangen de gutta begynner på riggingen og de har stål-kontroll,– heldigvis. Det trenger iallefall ikke ta nattesøvnen min 🙂

Det skjer ting der ute på gressbakken!

Det skjer ting der ute på gressbakken!

Jeg løper ut og tar et par bilder så får du se det selv,- det kommer nok noen innlegg litt oftere denne uka. Følg med og les om du synes det er litt moro å sjekke om vi er i rute her!

Dette er de ganske "proffe" på nå!

Dette er de ganske «proffe» på nå!

Haakon putrer rundt på gressklipper´n og sørger for at alle strå er sånn ca 3 cm,- det får holde synes han!

Haakon på gressklipperen!

Haakon på gressklipperen!

Som du skjønner,-  her skal ærbes til alt er på stell!

 


Legg igjen en kommentar

Jeg har lyst til å gi deg historien……

Vi feirer 10 år med «Jentene på kyststien» i år, odelsgutten Sigmund og jeg. Kanskje er du en av dem som tror at bak dette arrangementet står det flere fine jenter, kanskje et lag, en forening eller en gjeng med felles interesser?

Så er det altså ikke sånn!

10 år, – ti år 6. juni,- ikke til å tro!

Først var vi to + en gårdsbutikk som hadde eksistert i 10 år og som hadde en utfordring. «Hvordan skal vi få folk til å besøke oss og handle hos oss før skoleferie og fellesferie er i gang?»  Som så mange andre i «turist-i-sommer-Norge»- aktører var vi opptatt av å få mer ut av de såkalte «skuldersesongene». Etter mange ukers iherdig innsats står butikken klar fra 1. mai og vi vil jo gjerne at dere handler med oss! Kafeen vår her på gården er klar til å ta i mot sultne gjester fra samme dag!

Dette hadde vi begynt å tenke hardt på,- hva skal vi finne på?

Så satt den godeste Sigmund Anvik i bilen en vakker dag og hørte på radio´n om Kjerringsveiven på Rjukan. Det satt han på en tanke, en god tanke, og dermed var vi gang. Det ble kyststien, det ble strekningen fra Stavern til Anvik Gård, det ble rekebuffet, det ble musikk, sangkonkurranse de første årene og masse latter. Jeg tegnet forløperen for dagens logo i et program som het «Draw», vet ikke om det finnes lenger, men logoen ble sånn:

Det første utkastet til logen for 10 år siden

Det første utkastet til logen for 10 år siden

Det var ei jente med sekk, det skulle ikke være konkurranse og tidtaking, hun skulle være glad og ha vind i håret. Så skulle hun jo vandre på kyststien og da måtte bølgene være med.

I 2006 inviterte vi etter flere måneder med planlegging og ide-innhenting fra gode venner til tidenes første «JPK» som vi forkorter det. Vi hadde et ønske om 150 deltagere, butikken er jo ikke stor og 150 kunder en lørdag er mange. Det første året troppet 247 jenter opp for registrering i Stavern. Og det vi fristet med var dette:

Har du lyst på no`.......

Har du lyst på no`…….

Det hadde de gitt, og gården og butikken ble fylt opp av jenter som sang og skravlet og spiste reker og koste seg! Vi hadde sangkonkurranse og man måtte mer enn gjerne pynte seg for den mannlige juryen.

"Blomsterpikene"

«Blomsterpikene»

Vi skjønte at vi hadde truffet en spiker,- dette var en fin måte å få oppmerksomhet rundt sommerdriften her på gården. Så da høsten kom bestemte vi oss for at dette skulle vi forsette med, odelsgutten Sigmund og jeg, innflytterjenta Kristin som bare elsker å bo her og synes Kyststien er TOPP året rundt!

Vi hadde begge jobbet med markedsføring før (selv om «bondefruen» er sykepleierutdanna + litt pedagogikk) og bondemannen forsåvidt hadde noe utdannelse innen dette, trodde vi vel knapt vår egen opptelling da vi året etter var på vei mot 1100 deltagere. En uke før den store dagen satt vi stopp,- 1100 får holde tenkte vi!

Men så ,- etter det femte arrangement, var jeg ferdig med «JPK» og hadde ikke guts til å starte opp igjen. Da kom Birgitte Bøe og fillerista meg. «Du kan ikke gi opp dette nå Kristin, det betyr så mye for så mange.» Hun hadde deltatt noen ganger med jenter hun hadde truffet på Radiumhospitalet. Rart å skrive dette nå, Birgitte måtte gi opp kampen mot kreften i høst……

Så fortsatte jeg da, kom meg gjennom en «profesjonalisering» og fikk «babyen» min bort fra brystet. Det var akkurat det som måtte til, jeg sa opp en fin jobbmulighet innenfor attføring og jobber nå full tid med «JPK» og gårdsbutikken. Samtidig inngikk vi et samarbeid med Kirkens Nødhjelp og etablerte det vi kalte «Gå for vann», og skaffet KN penger til flere brønner i Etiopia. Da de avsluttet sitt brønnborings-program i Etiopia inngikk vi en avtale med GATEFOLKET, som også har sitt engasjement i Etiopia: dette kan du lese mer om på http://www.jentenepakyststien.no

"Gatefolket" gir barna i Addis Abeba en helt ny mulighet i et håpløst liv på gata

«Gatefolket» gir barna i Addis Abeba en helt ny mulighet i et håpløst liv på gata

For virkelig å «slå på stortromma» foreslo «bondemannen» min at vi skulle invitere investoren Christian Ringnes til å åpne arrangementet. Han er jo så glad i jenter! Jeg grua meg i flere dager for å sende han en mail og ta den telefonen. Så sa han rett og slett «JA» og åpnet arrangementet i 2010! Da hadde jeg besøkt Etiopia, vi hadde en markering av det samarbeidet og jeg hadde pyntet meg med en arameisk festdrakt fra Etiopia. Dette synes jeg er veldig kult altså!

Christian Ringnes åpner arrangementet!

Christian Ringnes åpner arrangementet!

Det var alt dette som skulle til for at «Jentene på Kyststien» har fortsatt å utvikle seg og bli et stadig bedre arrangement. Når jentene sitter her med bordet fullt av reker, munnen full av prat og latteren siver opp til himmelen, da fylles hjertene våre av glede og vi føler vi kan puste ut,- i år også. Forberedelsene har nemlig pågått siden 1. september i fjor høst!

Dette er vel Vestfolds største hageselskap?

Det vel kanskje Vestfolds største hageselskap?

Så til deg som har «giddet» å lese denne historien,- takk for at du tok deg tid til det! Og enten du kommer fra «nabolaget» eller fra Troms er du hjertelig velkommen.

Da tror jeg du også har forståelse for at om du ikke får svar på mailen din samme dag, eller jeg ikke svarer telefonen til alle døgnets tider er det ikke fordi  «noen» ikke gidder, men fordi jeg svarer alle så snart jeg rekker det. Det er jeg som er Kristin på Kyststien og som får mailene til kristin@jentenepakyststien.no og post@jentenepakyststien.no!

 

 

 


Legg igjen en kommentar

Det deilige hagearbeidet!

«Du synes ikke det blir litt mye med den hagen og særlig kjøkkenhagen da» sa mamma her i fjor sommer. Hun har ikke så veldig grønne fingre og har alltid vært mere opptatt av bøker enn å dyrke grønnsaker. Jeg kan huske en hage med plen, blomster og en og annen tomatplante altså!

Men nei, det er ikke slik at hagen blir en belastning for meg om sommeren. Det er et sted å hente energi, krefter og masse glede. Å se det vokser, at frøene fra fjorårets morsomme tigertomater bærer nytt liv i seg, er fantastisk. Jeg tok dem ut av de siste tomatene i november, pakket dem inn i kjøkkenpapir og la dem tørt. Nå strå de der og ivrer etter lys, vann og varme og liksom gleder seg til å vise meg hva de er gode for!

I det jeg skriver dette, finner jeg ut at jeg ikke har tatt bilde av dem,- det løper jeg opp i drivhuset og gjør nå……

Fine spirer av "tigertomat" strutter i det lille drivhuset vårt.

Fine spirer av «tigertomat» strutter i det lille drivhuset vårt.

Ser du det, hvordan denne lille planta sier: «Jeg vil bli stor og fin». Du synes kanskje den har en liten potte og for lite jord? Joa, den har det, og der kommer det med tida inn. Jeg VIL nok litt mer enn jeg har tid til, men det er så MORO.

I år begynte jeg veldig tidlig,- vi hadde jo knapt snø. Allerede tidlig i mars var jeg i gang med å rydde jorda i kjøkkenhagen. Jo mindre ugresset er, jo lettere er det i fjerne det. Dessuten måtte jeg jo kalke den opprinnelige skogs-jorda som nabo Dagfinn kom med i mars i fjor (les her om du vil: JORDA kommer! ) Og etter det gikk jeg her og ventet på regn. Det kom ikke bare regn, neida, rett før påske fikk vi snø til og med! Heldigvis lå den ikke lenge og den tok kalken med seg ned i jorda 🙂

 

Våronna er i gang, jorda skal endevendes og kalkes.

Våronna er i gang, jorda skal endevendes og kalkes.

Så opp til drivhuset igjen.

Jeg har jo skrevet i ingressen til denne bloggen at den skal være «usminket»… da må jeg vel også vise fram ting som ikke blir så vellykket. Faktisk synes jeg at veldig mange av frøene jeg sådde ikke viser tegn til liv. Bakpå pakkene står det jo holdbarhetsdato og spireevne, men denne gangen synes jeg det var altfor mange som ikke innfrir. Godt det går an å kjøre en tur til Gjennestad hagesenter og kjøpe flotte småplanter jeg selv kan jobbe videre med.

Stusselige greier dette her!

Stusselige greier dette her!

Du synes kanskje det er litt tørt oppi her også? Ja det er det, men disse har jeg gitt opp og nå skal de vekk så jeg ikke føler på dette mislykkede prosjektet.

Men gresskar skal det blir i år. Det har jeg ikke prøvd meg på før og er kjempespent. De skal jeg ta godt vare på en stund til og når nattetemperaturen er litt mer stabil skal de ut i kjøkkenhagen!

Gresskar

Dette blir spennende,-  et sort gresskar!

Så skal jeg avsløre en ting til,- jeg har mye å gjøre i og utenfor drivhuset. Derfor avslutter jeg bloggingen, lagrer det som kladd og leser det igjen i morgen før jeg publiserer det. Jeg har funnet ut at det er en god måte å gjøre dette på, da ser jeg alle skriveleifene 😉

Ikke helt klart drivhus

Med noen nye plater er det i allefall tett nå.