Takk for en fantastisk dag!

«Ingen kan gjøre noe med været», sier vi gjerne, men lørdag 6. juni 2015 var det mange som tenkte på oss! Det «bøttet» ned på Stavern Torg da vi rigget til for registrering. Vi hadde en «Plan B» Olav Dalen og jeg. Olav er en av krumtappene i «Venner av gamle Stavern» og vi hadde vurdert å flytte det hele inn i den gamle gymsal. Litt ut i oppriggingen kom han gående mot meg,-«vi flytter inn»! Det var ingen lei seg for. etterhvert som køen på utsiden vokste ble det litt ventetid og sikkert noen som ble kalde. å komme innomhus og i det flotte huset, varmet ekstra god godt før jentene la trøstig i vei.

Ikke dårlig være, bare dårlig eklær!

Og det er dette de har kommet for:

Den vakre kyststien gjør inntrykk på alle!

Det ble selvfølgelig endel kø i løypa her og der, det hadde regnet i flere dager og med søle på joggeskoa blir glatt fjell enda glattere. Med så mange som 2800-2900 jenter på tur må man regne med uhell,- vi hadde også noen, med hjelp av Norsk Folkehjelp og AMK-sentralen fikk jentene nødvendig hjelp.

Eplerypene på Lier jubilerer og hadde pyntet seg ekstra i år. Fint bilde tatt av Gunnar Berven

Vi har fått massevis av gode tilbakemeldinger og selv om vi nå er nesten utslitt, er forbedringer for neste års arrangement i gang. Etter noen dagers ferie kan vi la minnene sige innover oss og glede oss over den flotte dage, den gode oppslutningen og at sola til slutt dukket frem!

De spreke Lavvojentene som i år i gjen lå på Anvikstranda!

 

Tusen takk til Lise for de flotte bildene og vil du lese mer om arrangementet og se flere bilder,- ta en titt på Facebook. eller, for første gang i historien se dobbeltsidig oppslag i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2015/05/22/tema/reise/norgesferie/jentelop/stavern/39302953/

Stille før stormen!

Stille før gården fylles av jenter, reker og latter, – masse latter. Vi er glade for at det er en uke til, for den tiden trenger vi virkelig. Når gården skal fylles av 3000 kyststi-vandrere og vi har over 100 mennesker i sving for å ta dem i mot, da er det mye som skal tenkes på! Jeg må innrømme at nettene blir litt korte og at «bøtteknotten» setter i gang sånn ca 05:15 hver morgen nå!

Vår flotte rododendron stå helt klar, jeg håper den holder en uke til!

Vår vakreste rododendron har pyntet seg!

Og den flinke «bondemannen» min har sørget for at gressbakken er nyklipt og fin. Her skal det settes opp bord og stoler og sitteplasser i fleng, Telt til reker, telt til utstillere, telt til Gatefolket, vaffelsalg og kaffesalg. 14 festivaltoaletter, to barer og en minibank, vannslange fra nabo´n og større kapasitet på strøm. Vi har investert i flere telt, flere bankterminaler og heldigvis fått enda flere glade medhjelpere.

 

Her kryr det av folk neste lørdag!

Den er så fin den jorda i bakken her, det er derfor «Jentene på Kyststien» har vokst seg så stort og levedyktig skjønner du. Og helt nederst der ser du juletreskogen vår. Har du tilfeldigvis pusset opp et gammalt bedehus har vi det perfekte tre for deg, den jorda er også næringsrik som du forstår!

På fredag kommer Tommy fra Albert Bøe Sport 1 med en diger MÅL-portal her nede, vi tuller ikke med rigget vårt! Jentene skal virkelig føle at de er med på noe stort. Jeg vet at for mange er det flott å ha gjennomført de 10 kilometerne fra Stavern, langs den vakre kyststien og hit til oss. De er like fornøyde som mange av dem som sykler slitne i mål på «Birken»!

Denne lille bilen min må nok flyttes snart, her skal benker og bord settes ut!

Gården vår er fra 1830-tallet og har vært i Anvik-familen hele tiden. Men vi er den første generasjonen som holder liv i den med «moderne gårdsbesøk», og som inviterer folk hit til noe annet enn i ligge i åker´n å luke ugress!

Disse bildene tok jeg på onsdag, og nå jukser jeg altså litt. Jeg sitter her og «knatrer» på Mac`n min og ser at der ute på gressbakken er det aktivitet. Ringnes har vært her med en stor ute-bar og nå setter Sigmund opp teltene med hjelp av Anders og Dag Rune. Det er 10. gangen de gutta begynner på riggingen og de har stål-kontroll,– heldigvis. Det trenger iallefall ikke ta nattesøvnen min 🙂

Det skjer ting der ute på gressbakken!

Jeg løper ut og tar et par bilder så får du se det selv,- det kommer nok noen innlegg litt oftere denne uka. Følg med og les om du synes det er litt moro å sjekke om vi er i rute her!

Dette er de ganske «proffe» på nå!

Haakon putrer rundt på gressklipper´n og sørger for at alle strå er sånn ca 3 cm,- det får holde synes han!

Haakon på gressklipperen!

Som du skjønner,-  her skal ærbes til alt er på stell!

 

Jeg har lyst til å gi deg historien……

Vi feirer 10 år med «Jentene på kyststien» i år, odelsgutten Sigmund og jeg. Kanskje er du en av dem som tror at bak dette arrangementet står det flere fine jenter, kanskje et lag, en forening eller en gjeng med felles interesser?

Så er det altså ikke sånn!

10 år, – ti år 6. juni,- ikke til å tro!

Først var vi to + en gårdsbutikk som hadde eksistert i 10 år og som hadde en utfordring. «Hvordan skal vi få folk til å besøke oss og handle hos oss før skoleferie og fellesferie er i gang?»  Som så mange andre i «turist-i-sommer-Norge»- aktører var vi opptatt av å få mer ut av de såkalte «skuldersesongene». Etter mange ukers iherdig innsats står butikken klar fra 1. mai og vi vil jo gjerne at dere handler med oss! Kafeen vår her på gården er klar til å ta i mot sultne gjester fra samme dag!

Dette hadde vi begynt å tenke hardt på,- hva skal vi finne på?

Så satt den godeste Sigmund Anvik i bilen en vakker dag og hørte på radio´n om Kjerringsveiven på Rjukan. Det satt han på en tanke, en god tanke, og dermed var vi gang. Det ble kyststien, det ble strekningen fra Stavern til Anvik Gård, det ble rekebuffet, det ble musikk, sangkonkurranse de første årene og masse latter. Jeg tegnet forløperen for dagens logo i et program som het «Draw», vet ikke om det finnes lenger, men logoen ble sånn:

Det første utkastet til logen for 10 år siden

Det var ei jente med sekk, det skulle ikke være konkurranse og tidtaking, hun skulle være glad og ha vind i håret. Så skulle hun jo vandre på kyststien og da måtte bølgene være med.

I 2006 inviterte vi etter flere måneder med planlegging og ide-innhenting fra gode venner til tidenes første «JPK» som vi forkorter det. Vi hadde et ønske om 150 deltagere, butikken er jo ikke så stor og 150 kunder en lørdag er mange. Det første året troppet 247 jenter opp for registrering i Stavern. Og det vi fristet med var dette:

Har du lyst på no`…….

Det hadde de gitt, og gården og butikken ble fylt opp av jenter som sang og skravlet og spiste reker og koste seg! Vi hadde sangkonkurranse og man måtte mer enn gjerne pynte seg for den mannlige juryen.

«Blomsterpikene»

Vi skjønte at vi hadde truffet en spiker,- dette var en fin måte å få oppmerksomhet rundt sommerdriften her på gården. Så da høsten kom bestemte vi oss for at dette skulle vi forsette med, odelsgutten Sigmund og jeg, innflytterjenta Kristin som bare elsker å bo her og synes Kyststien er TOPP året rundt!

Vi hadde begge jobbet med markedsføring før (selv om «bondefruen» er sykepleierutdanna + litt pedagogikk) og bondemannen forsåvidt hadde noe utdannelse innen dette, trodde vi vel knapt vår egen opptelling da vi året etter var på vei mot 1100 deltagere. En uke før den store dagen satt vi stopp,- 1100 får holde tenkte vi!

Men så ,- etter det femte arrangement, var jeg ferdig med «JPK» og hadde ikke guts til å starte opp igjen. Da kom Birgitte Bøe og fillerista meg. «Du kan ikke gi opp dette nå Kristin, det betyr så mye for så mange.» Hun hadde deltatt noen ganger med jenter hun hadde truffet på Radiumhospitalet. Rart å skrive dette nå, Birgitte måtte gi opp kampen mot kreften i høst……

Så fortsatte jeg da, kom meg gjennom en «profesjonalisering» og fikk «babyen» min bort fra brystet. Det var akkurat det som måtte til, jeg sa opp en fin jobbmulighet innenfor attføring og jobber nå full tid med «JPK» og gårdsbutikken. Samtidig inngikk vi et samarbeid med Kirkens Nødhjelp og etablerte det vi kalte «Gå for vann», og skaffet KN penger til flere brønner i Etiopia. Da de avsluttet sitt brønnborings-program i Etiopia inngikk vi en avtale med GATEFOLKET, som også har sitt engasjement i Etiopia: dette kan du lese mer om på http://www.jentenepakyststien.no

«Gatefolket» gir barna i Addis Abeba en helt ny mulighet i et håpløst liv på gata

For virkelig å «slå på stortromma» foreslo «bondemannen» min at vi skulle invitere investoren Christian Ringnes til å åpne arrangementet. Han er jo så glad i jenter! Jeg grua meg i flere dager for å sende han en mail og ta den telefonen. Så sa han rett og slett «JA» og åpnet arrangementet i 2010! Da hadde jeg besøkt Etiopia, vi hadde en markering av det samarbeidet og jeg hadde pyntet meg med en arameisk festdrakt fra Etiopia. Dette synes jeg er veldig kult altså!

Christian Ringnes åpner arrangementet!

Det var alt dette som skulle til for at «Jentene på Kyststien» har fortsatt å utvikle seg og bli et stadig bedre arrangement. Når jentene sitter her med bordet fullt av reker, munnen full av prat og latteren siver opp til himmelen, da fylles hjertene våre av glede og vi føler vi kan puste ut,- i år også. Forberedelsene har nemlig pågått siden 1. september i fjor høst!

Det vel kanskje Vestfolds største hageselskap?

Så til deg som har «giddet» å lese denne historien,- takk for at du tok deg tid til det! Og enten du kommer fra «nabolaget» eller fra Troms er du hjertelig velkommen.

Da tror jeg du også har forståelse for at om du ikke får svar på mailen din samme dag, eller jeg ikke svarer telefonen til alle døgnets tider er det ikke fordi  «noen» ikke gidder, men fordi jeg svarer alle så snart jeg rekker det. Det er jeg som er Kristin på Kyststien og som får mailene til kristin@jentenepakyststien.no og post@jentenepakyststien.no!

 

 

 

Det deilige hagearbeidet!

«Du synes ikke det blir litt mye med den hagen og særlig kjøkkenhagen da» sa mamma her i fjor sommer. Hun har ikke så veldig grønne fingre og har alltid vært mere opptatt av bøker enn å dyrke grønnsaker. Jeg kan huske en hage med plen, blomster og en og annen tomatplante altså!

Men nei, det er ikke slik at hagen blir en belastning for meg om sommeren. Det er et sted å hente energi, krefter og masse glede. Å se det vokser, at frøene fra fjorårets morsomme tigertomater bærer nytt liv i seg, er fantastisk. Jeg tok dem ut av de siste tomatene i november, pakket dem inn i kjøkkenpapir og la dem tørt. Nå strå de der og ivrer etter lys, vann og varme og liksom gleder seg til å vise meg hva de er gode for!

I det jeg skriver dette, finner jeg ut at jeg ikke har tatt bilde av dem,- det løper jeg opp i drivhuset og gjør nå……

Fine spirer av «tigertomat» strutter i det lille drivhuset vårt.

Ser du det, hvordan denne lille planta sier: «Jeg vil bli stor og fin». Du synes kanskje den har en liten potte og for lite jord? Joa, den har det, og der kommer det med tida inn. Jeg VIL nok litt mer enn jeg har tid til, men det er så MORO.

I år begynte jeg veldig tidlig,- vi hadde jo knapt snø. Allerede tidlig i mars var jeg i gang med å rydde jorda i kjøkkenhagen. Jo mindre ugresset er, jo lettere er det i fjerne det. Dessuten måtte jeg jo kalke den opprinnelige skogs-jorda som nabo Dagfinn kom med i mars i fjor (les her om du vil: JORDA kommer! ) Og etter det gikk jeg her og ventet på regn. Det kom ikke bare regn, neida, rett før påske fikk vi snø til og med! Heldigvis lå den ikke lenge og den tok kalken med seg ned i jorda 🙂

 

Våronna er i gang, jorda skal endevendes og kalkes.

Så opp til drivhuset igjen.

Jeg har jo skrevet i ingressen til denne bloggen at den skal være «usminket»… da må jeg vel også vise fram ting som ikke blir så vellykket. Faktisk synes jeg at veldig mange av frøene jeg sådde ikke viser tegn til liv. Bakpå pakkene står det jo holdbarhetsdato og spireevne, men denne gangen synes jeg det var altfor mange som ikke innfrir. Godt det går an å kjøre en tur til Gjennestad hagesenter og kjøpe flotte småplanter jeg selv kan jobbe videre med.

Stusselige greier dette her!

Du synes kanskje det er litt tørt oppi her også? Ja det er det, men disse har jeg gitt opp og nå skal de vekk så jeg ikke føler på dette mislykkede prosjektet.

Men gresskar skal det blir i år. Det har jeg ikke prøvd meg på før og er kjempespent. De skal jeg ta godt vare på en stund til og når nattetemperaturen er litt mer stabil skal de ut i kjøkkenhagen!

Dette blir spennende,-  et sort gresskar!

Så skal jeg avsløre en ting til,- jeg har mye å gjøre i og utenfor drivhuset. Derfor avslutter jeg bloggingen, lagrer det som kladd og leser det igjen i morgen før jeg publiserer det. Jeg har funnet ut at det er en god måte å gjøre dette på, da ser jeg alle skriveleifene 😉

Med noen nye plater er det i allefall tett nå.

 

Så er vi i gang,- igjen

Det er alltid sånn at når det begynner å lukte vår, begynner det også å krible i hele kroppen. Det er liksom vår form for «våronn» her på gården. Vi får lyst til å få vekk det som minner om vinter og nesten grave våren fram.

Så kommer den første lastebilen rullende inn på tunet, rampa bak på bilen går ned og der triller den første pallen ut. Bort til butikken med den, bære esker inn, sprette opp og med stor nysgjerrighet titte nedi og lure på «hva var det jeg bestilte nå igjen»? Så kommer neste pall og neste og jobben blir ganske stor!

Da er det godt å få hjelp da! Og denne våren av søster Sigrun fra Trøndelag. Og det rare var at med henne KOM VÅREN virkelig, det var så godt og varmt de dagene du var her Sigrun, så dro du og det ble litt kjøligere, rett og slett! Rart,- eller kanskje ikke?

Takk for hjelpen søster, og hyggelige og varme, fine dager med deg.

Det er veldig mye som skal gjøres før dørene til butikken kan åpnes, og jeg åpner dem ikke før det aller meste er på plass. Dette er vårens første eksamen for meg,- og da er det så godt å få hjelp til å pakke ut, pris-sette og presentere alt på best mulig måte.

Det var så godt å få hjelp av deg søster!

Og så kommer på en måte eksamensdagen,- hva synes kundene mine? Liker de det jeg har satset på i år, faller klærne i smak, hva med servietter, lykter og annet «stæsj». Vil de ha pesto og pasta i år, eller er alle på lavkarbo og ligger unna? Vil de ha lyseblå kubbelys eller vil de ha olivenfargede kronlys i år? Ikke lett dette her skal jeg si deg!

Er blått inn nå? Hva med jakker i ull? Et smykke til nesten ingen penger med litt artig vri?

Sola og finværet var iallefall med oss denne første helgen i mai. Og folk strømmet på! Sigmund trodde det holdt med bare han i bar og pizzakjøkken. Studenten Anders var hjemme og skulle hjelpe til med litt «sjauing», han ble stående i baren i arbeidsklær, mens Sigmund produserte pizzaer på løpende bånd. Folk hadde gledet seg sånn til den go´e pizzaen og et glass godt, kaldt på tunet,- akkurat slik vi drømmer om at de skal. Moro,- velkommen tilbake i år igjen!

Så er vi i gang igjen!

Vi er midt i advent!

Og vi kan begynne å senke tempoet, – deilig! For første gang på 3-4 eller kanskje 5 år, har vi butikken vår åpen. Og det er jo så hyggelig! Nå har jeg akkurat vært ute og lastet opp et bilde fra tunet. Selvom snøen uteblir kommer julestemningen når skumringen faller på. Med masse lys, trær og grønnt granbar blir det den lune stemningen vi ønsker oss på denne tiden av året. Eller hva synes du?

Stemning på tunet til tross for «grønn vinter»

 

I går arrangerte jeg «Suppekjøkken» med masse hyggelige jenter og selvfølgelig en stor kjele med deilig middelhavsinspirert suppe. Jeg begynte å invitere til dette konsepetet for to tre år siden og tanken var rett og slett suppe på kjøkkenet. Jeg synes ofte det kan bli så mye styr med maten når vi inviterer venner på besøk. Det blir så mye «greier» at vi lar det være. Men jeg vil være sammen med folk jeg, jeg vil danne nettverk og innlemme flere fine folk i mitt liv. Jeg har hatt 22 adresser i mitt liv og stadig måttet bli kjent med nye folk. Derfor har jeg blitt ganske «flink» til,  og opptatt med å bygge relasjoner og gjerne vennskap. Kvelden i går var så koselig, men gikk så fort at jeg ikke rakk å ta bilder av den fine gjengen med nesten 20 jenter. Men litt av pynten og stemningen er igjen i den hyggelige restauranten vår her på gården.

 

Hyggelig stemning sitter igjen etter at jentene har dratt hver til sitt.

 

Det er ikke det at det er kø utenfor butikken en fredag før jul, men åpent har vi. Derfor har jeg brukt tiden i dag på å markedsføre tilbudet vårt, og til det er sosiale medier ypperlig. Vi synes jo selv at det er verdt å ta turen hit til oss. Det hjelper på skulderhøyde og stress å komme innom oss her på tunet. For deg som bor i hus med god takhøyde kan vi også friste med fine juletær. Du som skal ha et juletre mer tilpasset vanlig takhøyde, kan muligens finne et tre dersom du ikke mener det skal være HELT symetrisk da.

Men det vi absolutt kan friste deg med, er gaver til den som «har alt». Vi har masse godt i butikken nå og det siste vi har tatt inn er de fine økologiske produktene fra Nordgard Aukrust som jeg skrev om tidligere. Vi får så god respons på både gløggblanding, julete og julekrydder at vi er stolt av å kunne ha dem her.

 

Fine varer fra Aukrust gard og urteri i Lom

Så i morgen håper vi på godt besøk! Vi fyrer opp bålet i skogen og i vedbrenner`n her på tunet, byr på grøt og hjemmelaget gløgg. Så om du befinner deg i nærheten ønsker vi deg hjertelig velkommen til oss.

En liten smakebit fra Jannicke Lie Larsen verden finner du også her:

En skjønn liten pingvin

 

Ja,- hva GJØR dere om vinter´n?

I går var vi på «Julemøte» i Næringsforeningen her i Larvik. Vi har vært med der lenge og synes at julmøte med lutefisk og masse godt tilbehør er en god tradisjon og et viktig sted «å se og bli sett».  Dessuten vet familien Sundal som driver «BØKEKROA» alt som skal vites om lutefisk! Og gårdsdagens var intet unntak!

På vei hjem sier Sigmund «folk lurer liksom på hva vi fyller dagene med……».

Nå har han brukt store deler av denne uka på nettbutikken. Det tar enormt masse tid å legge inn produktene og få alt til å funke. Planen er å jobbe mer med oppskrifter, men vi det har vi så stor respekt for at når vi begynner med det skal de virkelig funke! Det får komme neste år.

 

Hverdagsgourmet er vår nye satsing på nett, man følger da med i tiden!

Så tok vi oss en tur i skauen forrige søndag for å se etter juletrær. For noen år tilbake plantet Sigmund noen fine små juletre-planter i «Ny-brotet». Noen år senere begynte han å dra opp dit med øks og motorsag og komme hjem på gården med noen fine trær vi hadde for salg på tunet før jul. Vet du, vi fant ikke ett, eneste egnet tre for vanlige hus! Men du som tilfeldigvis har pusset opp et bedehus og skal ferie jul i det, du bare MÅ ta kontakt med oss,- vi har treet for deg!

Heldigvis har vi jo mange steder den tradisjonen at vi setter opp fine trær ute, så også i Stavern. Så treplantingen tilbake på 90-tallet har ikke bare vært bortkastet! Nå står det fine, høye trær fra oss flere steder. Som f.eks på Sjøparken rett utenfor vårt tidligere kontorlokale:

 

Fint tre fra skogen vår settes på plass på Sjøparken

Ponniridning og nisser skaper stemning i Agnes-parken

 

Og idet jeg sitter her og knatrer på tastene kommer han inn i en ganske godt brukt, grønn kjeldress med reklame for hundefôr på ryggen. Han har vært i skauen med en hogstmann for å se på hva som må gjøres der oppe. Som skogeier har han ansvar for å ta vare på skauen og da må det felles og ryddes med jevne mellomrom. Det er mange som gjør slikt i der ute i det markedet, og da er det lurt å hente inn tilbud fra flere.

Da skulle noen av de dresskledde fra julemøtet i går «hengt på han» i dag så fikk de se at å ta varer på en gård i jordbrukslandet Norge er et mangslungent ansvar!

Og jeg har ikke akkurat sittet og sett på han, men nå tar jeg fri og drar på hytta. De neste ukene blir travle nok med åpning av påmelding til «Jentene på Kyststien», ny YouTube-kanal, annonser på Facebook og åpen butikk før jul. Skal bare løpe inn å henge opp noen julestjerner i vinduene,- mye hyggeligere å komme hjem igjen da evt du!

Ting vi gjør om vinter´n

 

Du kjenner denne: ttt = ting tar tid!

Nettbutikk tar tid,- vi visste det, trodde vi i allefall. Men fy søren altså, det tar tre ganger så mye tid som vi trodde! Heldigvis har vi noen som bistår oss med det tekniske og er kjempeglade for at det finnes fagfolk på dette området også. Arve Hinna fra Sandnes og Kai Fischer fra Bodø,- de er flink de! Sist vi hadde møte med dem på kontoret i Tønsberg, hadde vi ikke sagt stor før Kai sa: «ting vi gjør om vinteren,- det er det folk vil ha». Ja akkurat sa jeg, det er det de spør om og det denne bloggen handler om når tunet er tomt for folk. Det må jeg legge inn i toppteksten……

Akkurat nå sa dama på radioen at «nå som det snart er jul er det på tide å begynne å planlegge». Okay, tenker jeg og tenker at vi skulle ha lagt inn julevarene fra Nordisk Køkken på Jylland og fra Nordgard-Aukrust fra Lom i nettbutikken for lenge siden! Selvfølgelig,- men da gjorde vi jo andre ting. Så nå gjør vi så godt vi kan og legger dem inn og fyller ut nøyaktig informasjon i kollonne etter kollonne og husker å huke av for «på lager» så du ikke skal få beskjed om at de er utsolgt.

I forrige uke kom postmannen vår med en stor og lett eske det duftet krydder og go`saker av. På Matstreif i Oslo i høst traff jeg Ola Aukrust på en av standsene. Økologisk, urter, Lom og selve navnet,- Aukrust ble toppet av den hyggelige mannen som hadde barna sine med på storby-besøk. Og dermed har vi fått utvidet butikken med norske, ganske eksotiske produkter. Lukk bare opp døra og gå inn,- du finner dem der inne til høyre…….

Lys ute og lys inne betyr at vi er her og du er velkommen inn….

Og her inne finner du altså de fine, gode norske produktene fra Nordgard Aukrust i Lom

Spennende produkter pakket i fine gaveposer.

Spennende krydderblandinger gir maken din ekstra smak av ren, norsk natur.

Nordgard – Aukrust har drevet godkjent økologisk siden 1986.

«Solvendt under Lomseggen finn du garden Nordgard Aukrust med solbrune tømmerhus. I «Nordens Provence», i ein jordbrukskultur der Vår Herre sjølv syrgjer for sol og vi sjølve for vatn til markens grøde.» Poetisk og vakkert beskriver de selv gården sin.

Og i dag har produktene vært med på Photoshoot, de skal jo også presenteres i nettbutikken vår. Det greie med slike foto-objekter er at de står der ganske stille akkurat som jeg vil, de trenger ikke å smile samtidig og ikke får de røde øyne. Men etterpå kommer problemene,- de må ETTERBEHANDLES og der har jeg mye å lære. Redningen denne gangen blir student-sønnen Sindre i Ålborg som bistår mamma med jobben i løpet av helgen. Fint med nett gitt!

Så ta gjerne en titt i nettbutikken vår HVERDAGSGOURMET, men kom tilbake neste uke om du vil se bilder og kjøpe de fine tingene der.

Provisorisk fotostudio på lageret,- men varene er på plass og står pent på rad og rekke.

 

Frekkere enn flatlusa!!!

I gamle hus har man MUS,- vi har mange hus og dermed mange MUS. Dessuten har du sikkert også fått med deg at det er museår i år,- jeg trengte ikke å sette på radio`n for å forstå det! De små rakkerene begynte å plage oss veldig tidlig i høst, men jeg skal ikke plage deg med detaljene, det kan bli ganske blodig………

Men vi tror vi har kontroll på dette nå, og jeg hadde egentlig glemt at de hadde rappet bondebønnene mine. Jeg fikk nemlig en finfin avling av de fine, store og proteinrike bønnene og satt dem et smart sted for at de skulle tørke litt før jeg gikk løs på dem. Men jeg skal si deg jeg ble ganske lang i maska da jeg en ukes tid senere fant kurven full av belger og uten så mye som ei bønne.

I morges var jeg så flink at jeg tok en joggetur og skulle ta noen armhevinger rett utenfor butikken vår. Og da vet du, da oppdaget jeg noe jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte av. Hadde disse små frekkisene enda spist bønnene,- men neida! De har altså fått dem opp av kurven inne på låven og dratt dem med seg ut, sikkert for å lagre dem til et deilig måltid senere. Det mus ikke vet er at en bønne som kommer i kontakt med vann og jord vil slå rot og formere seg videre slik som disse gjør:

Bondebønner på avveie

 

I dag våknet vi til det første lille hvite melisdrysset over tak og hage,- det gir alltid den lille kriblingen av forventning synes jeg. Men som jeg har skrevet om tidligere tok jeg sjansen på å putte noen frø i jorda tidligere i oktober. Hvordan går det nå når kulda og snøen melder sin ankomst?

Sant og si er jeg en smule spent, men den lille investeringen i en frøpose til 50 – 60 kroner er verdt det. Mâche eller feldtsalat skal tåle litt frost sånn som grønnkålen. Derfor startet jeg dagen med en tur bortom kjøkkenhagen,- jeg var litt spent, men se hva jeg fant:

Mâche eller feldt salat med et dryss av hvitt.

Dette er en sunn liten plante (og jeg tror neppe kålfluene vil plage disse nå 🙂 Kanskje blir det mer å ta med inn nærmere jul!

For grønnkål tåler frost og snø og her har jeg mer å hente. Den strutter på alle måter,- både der den står dekket av snø og av gode næringsstoffer i hver minste lille bit.

Grønnkål Darkibor og grønnkål Redbor

I går ble den utgangspunkt for en deilig lun salat, jeg har til hensikt å utnytte hver eneste gren av denne hodeløse salaten. I USA har det jo tatt helt av med «KALE», den dyrkes overalt og serveres i mange varianter på alt fra enkle kafeer til flotte restauranter. Jeg har til og med sett en oppskrift der den en dypper i flytende sjokolade!

Tilbake til salaten vår, jeg fant en ny vri som ble veldig god. Varmet i timianolje (Nordisk Køkken) og toppet med balsamicoeddik (Olivino) ble dette veldig godt:

Salat med vitamin-boost

Så kanskje du fikk litt tips til egen lunch her fra meg? I allefall håper jeg du får en fin helg nå i den mørkeste tiden av året. Vi får minne oss selv og hverandre om at vi hadde mange deilige sommerdager i år og at det kommer en nye vår om noen uker 🙂

I dag kom postmannen med en stor eske fra Nordgard Aukrust på Lom,- den skal jeg ned å pakke opp nå og fortelle deg om når varene er på plass i hyllene og i nettbutikken vår. Har du tatt en titt her? HVERDAGSGOURMET