Det er alltid sånn at når det begynner å lukte vår, begynner det også å krible i hele kroppen. Det er liksom vår form for «våronn» her på gården. Vi får lyst til å få vekk det som minner om vinter og nesten grave våren fram.
Så kommer den første lastebilen rullende inn på tunet, rampa bak på bilen går ned og der triller den første pallen ut. Bort til butikken med den, bære esker inn, sprette opp og med stor nysgjerrighet titte nedi og lure på «hva var det jeg bestilte nå igjen»? Så kommer neste pall og neste og jobben blir ganske stor!
Da er det godt å få hjelp da! Og denne våren av søster Sigrun fra Trøndelag. Og det rare var at med henne KOM VÅREN virkelig, det var så godt og varmt de dagene du var her Sigrun, så dro du og det ble litt kjøligere, rett og slett! Rart,- eller kanskje ikke?
Det er veldig mye som skal gjøres før dørene til butikken kan åpnes, og jeg åpner dem ikke før det aller meste er på plass. Dette er vårens første eksamen for meg,- og da er det så godt å få hjelp til å pakke ut, pris-sette og presentere alt på best mulig måte.
Og så kommer på en måte eksamensdagen,- hva synes kundene mine? Liker de det jeg har satset på i år, faller klærne i smak, hva med servietter, lykter og annet «stæsj». Vil de ha pesto og pasta i år, eller er alle på lavkarbo og ligger unna? Vil de ha lyseblå kubbelys eller vil de ha olivenfargede kronlys i år? Ikke lett dette her skal jeg si deg!
Sola og finværet var iallefall med oss denne første helgen i mai. Og folk strømmet på! Sigmund trodde det holdt med bare han i bar og pizzakjøkken. Studenten Anders var hjemme og skulle hjelpe til med litt «sjauing», han ble stående i baren i arbeidsklær, mens Sigmund produserte pizzaer på løpende bånd. Folk hadde gledet seg sånn til den go´e pizzaen og et glass godt, kaldt på tunet,- akkurat slik vi drømmer om at de skal. Moro,- velkommen tilbake i år igjen!