……det samme som Osvald på Bakke 😊
Jeg kjørte forbi hos Morten Hedlund her om dagen, og han skulle også til å gjøre det. Der sto han klar på tunet og skulle til å sette i gang. Så jeg tok en spansk en borte ved turist-info tavla, og dro tilbake til Morten og traktor’n. «Kan jeg få kjøpe noen settepoteter av deg» spurte jeg. «Har ikke du nok annet å drive med da, du kan jo kjøpe potetene av oss!» Jeg forklarte at jeg tenkte meg 10-12 poteter til kjøkkenhagen, og det fikk jeg med god forklaring på hvor dypt og avstand mellom dem . Så snakket vi om våren og svalene han alt hadde sett før jeg satt meg glad og fornøyd inn i bilen og kjørte hjem på tunet.
Så i dag har jeg altså også gjort det, fått potetene i jorda!
Så tidlig ute med kjøkkenhagen har jeg ikke vært før og heldigvis hadde jeg allerede skaffa litt annet som venter på å komme i jorda.
Har du sett disse gulrøttene som ikke bare er gule,- eller rettere sagt orange? Man får dem som lilla, gule og nesten hvite og sorten kalles «Harlekin». De vokser litt sakte, men er verd å vente på ettersom de er ganske søte. Og ettersom jeg synes det er trist å prikle, eller tynne radene og kaste små planter, var det på med briller og fram med pinsett 😊 Om noen uker kan jeg så igjen så de modnes i flere omganger.
Jeg fant jeg en pose med «løkmix» et sted, og det er noe av samme greia. Rød, gul og sølvløk i blandingen. Det å endevende jorda, putte frø og vekstemner nedi, dekke over og vite at det skjer noe der nede i mørket er fasinerende!
Og at noen vekster har overlevd vinter, snø og sultne rådyr-munner er også stort!
Vi har hatt jevnlig besøk av tre flotte dyr her i vinter. Først og fremst er det eføyen ved grisehuset de har vært «hekta» på. De har gomlet og spist voldsomt, og altså helt inne i hagen. Jeg trodde de hadde tatt all grønnkålen, men det var visst ikke favoritt-smaken. Så tre-fire planter står igjen enda, de andre bare som stusselige stengler som bak i dette bildet.
Men løk og purre ligger de unna, så denne grønne saken lar jeg stå, så får vi se om den vil vokse videre:
Så var det den rare jordskokken. Den prøvde jeg meg på i fjor også, men var for sent ute til at det ble noe særlig av dem. Jeg prøver igjen nå ettersom jeg kom over denne posen på Gjennestad.
Jordskokk-suppe er veldig godt, så kanskje jeg lykkes bedre i år? Det som smører seg med tålmodighet får som oftest se 😉
bondefrue 